Instant Articles viser hvordan mediebedrifter blir spist opp av Facebook og Google

Nå slipper Facebook en ny funksjon kalt Instant Articles . Med den kan mediebedrifter dele innholdet sitt på Facebook slik at det er lett tilgjengelig for brukerne. Funksjonen har satt følelser i sving. Det blir så åpenbart at Facebook gjerne vil ha medieselskapenes dyrt produserte innhold på siden. Dels er det selvsagt for brukernes skyld. Det blir veldig enkelt å lese artikler uten å måtte forlate nettstedet. Men en annen drivkraft er medieselskapenes annonseinntekter, som Facebook gjerne deler. Det er dette som har forårsaket vondt blod fordi mediebransjen allerede kjemper for sin overlevelse.

Medieselskapene er i en avhengig posisjon

Kan ikke medieselskapene bare ignorere Facebook da? Dessverre ikke. De sitter i fanget til nettgigantene Facebook og Google. De får en stor del av sin daglige trafikk fra disse gigantene. Andelen av trafikken fra Facebook og Google er så stor at hvis de forsvinner, kommer de røde tallene som et brev i posten. Da må man kutte ned og kutte ned rekkene av journalister nok en gang. Det europeiske mediekonsernet Axel Springer SE hevdet at utdragene som vises i Googles søkeresultater burde betraktes som et brudd på opphavsretten. Google møtte dem og fjernet ganske enkelt Axel Springers sider fra søkeindeksen. Konsekvensen av dette var at strømmen av besøkende til Axel Springers sider fra Google avtok kraftig og det store mediekonsernet svelget sin stolthet og ba Google om nåde.

Google gjør det allerede, og det kalles Knowledge Graph

Men ideen om å publisere andres innhold er ikke ny, Google har allerede en funksjon som ligner på Instant Articles. Det kalles Kunnskapsgrafen. Kunnskapskartet er boksen øverst til høyre som du kan se i enkelte søkeresultater. Den gir en rask og omfattende oversikt over temaet søket gjelder. Det er sannsynligvis +25 forskjellige varianter av kunnskapsgrafen. Med Knowledge Graph kan Google gi deg svaret på spørsmålet ditt direkte, og du trenger ikke å klikke på en annen side. Men Knowledge Graph ligner på Instant Articles på en annen måte også. Informasjonen som vises i boksen er faktisk skrapet fra selve sidene som Google rangerer høyest for det gjeldende søket. Google «låner» dermed innhold fra andre sider og gir det en mer fremtredende plass i søkeresultatene enn selve siden. De berørte nettsidene mister dermed deler av søketrafikken. Litt som Facebook Instant Articles «låner» materiale fra mediesider. Mer enn 25 prosent av alle søk på Google i USA viser i dag en Knowledge Graph, som har en betydelig effekt på trafikkmønstre. iGoogles brukere blir på Google i stedet for å bli videresendt til utgiverne som har laget innholdet. Instant-artikler er nye og ubetydelige i sammenligning. Kunnskapsgrafen er allerede enorm og har konkrete konsekvenser for nettbaserte mediebedrifter. Det kommer nok snart også annonser direkte i Kunnskapsgrafen ( 1 , 2 , 3 ), noe som selvsagt blir litt av et hull i skroget til medieselskapenes skip. Google kan få gratis tilgang til "fakta" og deretter plassere annonser rundt dette faktum. En magisk forretningsmodell sett fra medienes øyne, men også en forretningsmodell som parasitterer mediebedrifters investeringer i innhold. I det perspektivet er Instant Articles snarere en bekreftelse på et eksisterende mønster enn en ny trend.

Innhold er konge, distribusjon er king kong, men å kunne følge brukeren over internett er Gud!

Tradisjonelle medier tenker basert på kontekst. En nettside som Ny Teknik publiserer for eksempel innhold rettet mot personer med stor interesse for teknologi eller som jobber med teknologi, med mål om å tiltrekke seg nettopp disse leserne. Du selger deretter tilstedeværelsen av disse leserne til annonsører som målretter mot den gruppen. Google har en annen måte å resonnere på. I deres verden handler det om data og brukerprofiler, ikke så mye om kontekst. De registrerer hva du gjør og har som mål å selge dine fremtidige handlinger til annonsører med perfekt timing, og da spiller det ingen rolle hvilket nettsted jeg tilfeldigvis er på. Tidligere drev de med ren søketrafikk, men nå har den vokst i alle retninger. Husk at Google ikke bare er en søkemotor. Det er også en av de vanligste nettleserne. Det er det største annonsenettverket på internett. Det er det største mobiloperativsystemet. Og så videre. Google kan selge fremtidige handlinger uavhengig av hvor du utfører dem. Google, ved å ha mer data om din generelle oppførsel, kan bedre forutsi hva du vil gjøre, akkurat som Walmart kan forutsi en graviditet ved å analysere handlemønstrene dine , selv om Google gjør det for milliarder av mennesker. Dette er en gjennomgripende endring i mediemarkedet. Bare i Sverige ønsker Google å ha en estimert omsetning på 4,5 milliarder SEK i 2015. Dette må sees i forhold til verdien av hele mediemarkedet, som er rundt 35 milliarder svenske kroner. De siste årene har Google stjålet all veksten fra medieselskapene, med mer. Ved å jobbe med profiler fremfor kontekst.

Kan medieselskapene bryte avhengigheten?

Det er en måte. Å gjøre som Google og Facebook. Kopier deres strategier som åpenbart fungerer. – Kanskje ikke gå helt bort fra konteksttenkningen, men begynne å jobbe med profiler i stor skala. – Håndtere politikerne og presse gjennom en regulering av Google. Google behandler til og med politikere mer enn noen andre. – Konsolidere mer . For å balansere dominansen til Facebook og Google må man jobbe i en helt annen skala innenfor skandinaviske medier. – Invester mer i redaksjonell annonsering og mindre i tradisjonell annonsering. Bruk Google som markedsplass. Betalt innhold er dessverre den eneste muligheten for å redde i det minste noe av den journalistiske tradisjonen. – Utnytte økosystemet i Google og Facebook så mye som mulig og med alle tenkelige metoder. Trekk ut mer data, bygg flere profiler, aggressivt. Akkurat som Google . – Bli med på budskapet om at det Facebook og Google gjør ikke først og fremst kommer sluttbrukeren til gode, men eierne. Tradisjonell smøring rett og slett som Facebook gjør . Media har evnen til å kontrollere og forme meninger, og det vet nettgigantene. Media trenger bare å grave hvor de står, så kommer de seg på beina igjen. – Gjør søkeoptimalisering og bruk Google