Hva du trenger å vite om SEO hvis du driver innholdsmarkedsføring (podcast)

I løpet av januar deltok jeg i Ktnts innholdsmarkedsföringing-pod hvor vi snakket om SEO-aspektene ved innholdsmarkedsföringing og hvordan Googles endringer påvirker hvordan innhold lages. Pia Tegborg og Thomas Barregren intervjuer meg Lytt og lær mer om:

• Google som en innholdsmatchingsmotor
• Nøkkelord
• Hvordan strukturere innhold (ord, titler, beskrivelser , overskrifter)
• Langt innhold vs kort innhold
• Mobiltelefonen
• Akselererte mobilnettsteder
• Https/ssl

Her kan du høre hele podcasten direkte: For de av dere som ønsker å bygge inn podcasten på siden deres, finner dere koden nedenfor:

Transkripsjon av podcasten for innholdsmarkedsføring:

Kntnt: Hvem er du og hva gjør du? CR : Jeg heter Christian Rudolf og driver et søkebyrå som heter Topdog.Jeg har jobbet med SEO siden 2005/2006. Så jeg begynte å jobbe for et selskap som heter Webguide Partner, som da var det største i verden innen leadgenerering og gambling. I dag er det et ordinært konsulentselskap. Jeg har drevet Topdog i tre år og fokuserer på litt større kunder og større prosjekter. Det blir mye prosess- og endringsledelse. I dag er det fem personer i selskapet, men det kan variere litt. Kntnt: Du er en sann pioner på området, kan man si. CR: Ja, jeg kan høres og ses i alle tilfeller Kntnt: Du er aktiv, du har skrevet i Dagens Media flere ganger, du deler spennende innhold på innholdsmarkedsføringsledergruppen i Sverige, så mange av våre lyttere har sikkert vært borti navnene dine. Du har også snakket på nettdagene. Mye har skjedd på grunn av din feil, som også påvirket våre lytteres hverdag. Kan du gi oss en oppdatering? CR: Det er vanskelig å oppsummere 500 algoritmeoppdateringer per år i noen få raske setninger. Hvis du ser tilbake noen år, begynte Google å implementere mange filtre. Den første het Florida, jeg tror det var i 2007. Men den store var Pandan, som filtrerer innhold på forskjellige måter. Generelt har Goole blitt litt bedre på matchingen mellom de som leverer innhold og svar på søkernes spørsmål med de som søker. I dag er du litt flinkere til å få dem til å matche. Generelt har Goole blitt litt bedre på matchingen mellom de som leverer innhold og svar på søkernes spørsmål med de som søker. I dag er du litt flinkere til å få dem til å matche. For noen år siden var det ganske vanlig at de som jobbet mye med innhold hadde 57 forskjellige artikler om hvordan man rengjør en brødrister. I dag trenger du bare én eller noen få seksjoner, avhengig av hva slags søkeord det er. Google er flinke til å forstå innholdet i nettadresser og de er flinke til å forstå brukerens formål med å søke, selv om brukeren ikke bruker helt korrekte ord. Du forstår i større grad hva brukeren vil ha som svar. Det er ikke en perfekt mekanisme i dag, men den er mye bedre i dag enn for tre-fire år siden. Jeg tror dette er de største endringene. Kntnt: Hva tror du drev denne utviklingen? CR: Jeg tror det er flere ting. For det første er det at Googles søkeresultater er et av Googles produkter og du vil ha et godt produkt. Det andre er at Google selv sier, selv om det ble sagt litt forskjellig til forskjellige tider, at 15-25 % av alle søk ikke har blitt sett før. Hvordan leverer du gode søkeresultater på søk du aldri har sett før? Du må være rask til å forstå formålet bak søket. Hva vil du egentlig? Det er ikke alltid lett fordi vi ikke er 100% rasjonelle individer, ikke alle bruker samme språk, samme ord osv. Så jeg tror også at Google på et tidspunkt, i hvert fall i USA for 10-12 år siden, syntes det var for lite innhold på internett. Så de begynte å fortelle folk å si "produser mye innhold og legg mange Adsense-annonser på det innholdet, så sender vi trafikken til deg". Men på et tidspunkt, jeg tror det var 2007/2008, innså man at problemet hadde snudd til det motsatte. Vi har for mye innhold og vi har for mye dritt. Gitt at det er så mye dritt, vil det være vanskeligere for oss (Google) å fullføre denne kampen. Så begynte de å rydde opp, som var Panda-oppdateringen. Mange hundre sider i USA ble fjernet fra indeksering. Nettsteder som hadde tjent mye penger før bare ved å produsere disse "57 artiklene om rengjøring av brødristere" De ønsket rett og slett å forbedre kvaliteten på søkeresultatene på ulike måter. Det kan sees i flere fenomener. Det handler ikke bare om å bli bedre i kampen. Du har sikkert sett at du noen ganger kan rangere på siden "null". Søker du for eksempel på «helikopterpenger», er det en liten boks i søkeresultatet øverst over «en». Her er resultatene fra artikkelen som diskuterer svaret på spørsmålet. Det er også en måte å prøve å fremheve innhold som vil besvare brukerens spørsmål raskere. Du bør ikke engang måtte klikke, men du bør få, i det minste det korte svaret, akkurat der. Kntnt: Det handler også om at de vil «snakke» ut svaret. Jeg vil stille telefonen min spørsmålet "Hva er helikopterpengene dine?" og telefonen vil "snakke" svaret til meg. Ren lyd? CR: Ja, absolutt. Men da må de forstå innholdet bedre slik at de kan forstå svarene bedre. Om det er et dårlig svar eller et godt svar. Så det er mange aspekter ved det som skjer og sannsynligvis enda flere enn jeg kan tenke på akkurat nå. Kntnt: Hvorfor bryr Google seg om dette? Er det i deres forretningsinteresse? CR: De ønsker å levere et så godt svar som mulig til deg som generell bruker. Det finnes unntak, men jo bedre søkeresultater de kan levere, jo mer hengivne brukere vil være. Leverer du bedre svar er det også mer sannsynlig at folk vil bruke produktet mer, og bruker du produktet mer får de (Google) mer brukerdata, som de igjen kan selge til annonsører i form av en annonse . Du selger ikke brukerdata direkte, men du sirkulerer alltid via annonser. Det er ganske enkelt "bygg et bedre produkt så vi kan tjene mer penger" Kntnt: Så i utgangspunktet er forretningsideen din å selge søkeordannonser (Adwords). Jeg tror jeg leste et tall om at over 90 % av inntekten deres kom derfra. C R: Det er ikke helt sant da de også eier verdens største annonsenettverk på internett og jeg tror det er 20 % av inntektene. Men hele annonsebransjen er nok 90% Kntnt: Så det er i deres interesse at folk holder seg på det åpne nettet og tror at det åpne nettet gir nok verdi til at de ikke forsvinner inn i alternativet med lukkede løsninger som Facebook for eksempel. CR: Vel, jeg vil gjerne si at Google er en "lukket løsning", men de lenker ut til det åpne nettet i alle fall. Derfor prøver de å tvinge oss, som leverer innholdet på det åpne nettet, til å levere raskere innhold, bruke https, ikke lage useriøst innhold, lage lange nok artikler osv. Du har helt rett. De er avhengige av at vi har et godt produkt. Kntnt: Så det er det som ligger bak endringene i algoritmene deres? CR: Ja, de ønsker rett og slett å bli flinkere til å eksportere ferdighetene våre. De ønsker å gi bedre svar, og disse svarene er basert på deg og meg og de som hører på dette intervjuet. Det gir mer penger til Google og flere brukere til dem. Men det gir oss også mye trafikk (organiske resultater) og det hender noen ganger at vi er på toppen og får mye trafikk. Så noen ganger "vinner" vi også. Kntnt: Ja, hvis vi ikke hadde det, ville vi ikke brukt tiden på å følge Googles spilleregler. Men på en eller annen måte føles det som om de dikterer spillereglene ganske mye. CR: Google Internett. De som tror noe annet gjør seg selv en stor bjørnetjeneste. Kntnt: Ser du på dem som helt utdødd? CR: Ja, Kntnt: Hvor stor andel av det svenske markedet har Google i dag? CR : Jeg tror at Google passerer 20 % av alle mediekjøp i Sverige som… nå. Dette vil tilsvare cirka 7 milliarder svenske kroner. Kntnt: Når det gjelder rent søkevolum. Hvor mye eier Google kontra Bing og andre søkemotorer i Sverige? CR: I Sverige er det stort sett bare Google. Kntnt: Hvordan har du det i utlandet? Har Google noen konkurranse i det hele tatt? CR: Egentlig ikke. Jeg tror til og med at grunnen til at Bing har markedsandeler i USA, hvor de har 10-15 % av søkene, er fordi de ønsker å unngå rettssaker om at Google dominerer markedet. Da kan de påstå at det i alle fall finnes et slags alternativ. For hvis de blir for dominerende, risikerer man at amerikanske myndigheter gir etter for selskapet. Kntnt: Ved å dele opp prestasjonen i mindre deler? CR: Ja, akkurat. Så du tvinger dem i kne akkurat som du gjorde med Microsoft i 1998. Du vil kanskje ikke bli større fordi den langsiktige konsekvensen ville være ødeleggende. Kntnt: Amerikanerne har ekstremt mye tøffere konkurranseregler enn vi har i Europa. CR: Ja, absolutt. Da tror jeg at Google vil bli vennlig behandlet av dem, ennå. Men ny president – nye spilleregler. Kntnt: Det er mye snakk om at Google forstår naturlig tale i dag og også naturlig tekst. Hvorfor bruker de tid og penger på det? De er ganske store når det kommer til forskning innen maskinlæring, kunstig intelligens og slikt. Hvorfor bruke tid på andre ting? CR: Å forstå internett er et ganske stort problem, og vi som mennesker er ganske komplekse i vår kommunikasjon. Det er ganske vanlig at vi som enkeltpersoner tror at vi er tydelige, men at mottakeren ikke forstår hva vi sier i det hele tatt. Det er klart i hjernen vår, men når det passerer munnen blir det uklart av en eller annen grunn. Det avhenger av både avsender og mottaker. Vi er ikke strukturert som kode når vi kommuniserer. Så det er et veldig komplekst problem å forstå mennesker. Selv vi mennesker tror det. For å forstå andre er ikke lett og likevel har vi evnen til induktiv resonnement, dvs. at vi kan trekke en konklusjon ut fra mange små detaljer som ikke virker sammenhengende. Maskiner har det veldig vanskelig med det. De (Google) må investere i dette for å bli bedre. Det handler også om at det er mulig, at teknologien går fremover. Da Google ble startet, var det en stor sak at de forsto internett gjennom lenker. De var i stand til å levere de beste søkeresultatene bare fordi folk hadde en naturlig bruk av lenker. Dermed var søkeresultatene deres mye bedre enn andre. Men internett endrer seg og vi endrer oss. Hvis du ikke investerer fremover, kan noen andre faktisk ta den posisjonen. Algoritmen de hadde på 90-tallet kan hackes sammen av en tenåringsindianer på landsbygda i dag. Å gjøre forskjellige typer maskinlæring er imidlertid ikke så lett. I dag løser de problemet ved å finne gode svar på spørsmålet ditt mye bedre enn gjennom lenker alene. Kntnt: Vi ser også en sammenheng med å ville forstå talespråk CR: Ja, absolutt. Det er som svarboksen vi snakket om før med «Hva er helikopterpengene dine?». Det handler om å forstå teksten og velge riktig del av den. Når jeg stiller et spørsmål til Siri (eller lignende funksjon), sier Siri teksten. Men jeg tror ikke vi skal overvurdere Google. Mange sier «Google kan finne ut av det», men de har vanligvis ikke rett. Det er fortsatt en "dum maskin". De er åpenbart skarpere enn gjennomsnittsmaskinen. Men sammenlignet med menneskelig intellekt er de ikke engang på nivå med en treåring. Kntnt: Men er ikke deres konkurrenter det heller? CR: Nei, men poenget mitt er at folk tror mye vil ordne seg. Men når du snakker med en treåring, er det veldig viktig å være tydelig. Du kan ikke være vag med en treåring – det går galt 100 % av tiden. Kntnt: Det er der SEO kommer inn? CR: Ja, eller at du bare er flink til å skrive riktig. At du er tydelig i språket ditt, tydelig i håndteringen av språket, tydelig i budskapet ditt, tydelig i strukturen på innholdet. Du trenger ikke kunne mye om SEO for å lage en godt strukturert artikkel. Mange som er utdannet i språk og skriving og jobber med det på heltid har ferdigheter til å strukturere en artikkel. Slik opplever jeg det når jeg møter fagfolk. Kntnt: Hvordan bør jeg som markedsfører tenke når jeg skriver innhold til en nettside? CR: Jeg tror det viktigste for deg er at du starter på "pengeenden". Alle som jobber i en virksomhet bør ha innsikt i mål og forretningsmål. Det du gjør må være basert på forretningsmålene. Hvis du ikke kjenner forretningsmålene, start der. Hvis du antar at du har fått med deg forretningsmålene, og hva du bør fokusere på den kommende måneden eller kvartalet, er det et par ting som er viktige når du skal skrive en tekst hvor målet delvis er å få med Google. Jeg synes fortsatt at søkeordet du er interessert i bør stå i tittelen. Både i Tittel-taggen og i selve tittelen (overskriften) på artikkelen. De går vanligvis sammen og er normale i de fleste systemer. Det handler om klarhet. Det er ikke det at Google ikke forstår hvis ordet ikke er der. Men hvis du tror at Google er et tre år gammelt barn – hvorfor være mer vag enn nødvendig? Det ville bare øke sannsynligheten for at du ikke oppnår det du ønsker. Kntnt: Kan du gi et eksempel på det? CR: Hvis et selskap med et stort navn jeg har møtt før bare hadde skrevet det viktigste produktnavnet i produktlinjen sin i Title, ville de ha gått opp til nummer én med en gang på det ordet. Det er et ord folk bruker i dagligtale for å beskrive produktet sitt. Kntnt: Hvorfor ikke gjøre det da? Vel, du kan bare spekulere i. I deres tilfelle prøvde jeg å fortelle dem og klarte det ikke. Kanskje jeg ikke var tydelig nok. Kommunikasjon har både en avsender og en mottaker og fra mitt perspektiv var det lett å forstå. Men det var tydeligvis ikke tilfelle. Jeg tror også at du ikke aner hva konsekvensene er. Google er heller ikke en faktor for selskapet. Det har ingen forretningseffekt, slik de ser det. Det kan være fordi du ikke maler på den måten. Man ser ikke i den retningen, men ser i en annen retning, som kanskje er like riktig. Men det sier mye om nivået "der ute" for jeg tror ikke du er den eneste og at det finnes tusenvis av slike svenske selskaper. Kntnt: Føler du generelt at kompetansen er lav i svenske bedrifter når det kommer til rene "hygieniske" ting som å ha nøkkelordet i Title-taggen og H1? CR: Ja, det er veldig lavt. Kntnt: Så hva annet å tenke på? Foruten tittelkoder og H1s? CR: Det jeg synes er viktigst, hvis du antar at Google stadig blir bedre til å identifisere om innholdet passer meg som søker, er å svare på søkerens spørsmål på en veldig god måte. Det gjennom enkelt språk, klarhet, bilder, instruksjoner, punktlister, video osv. Å rett og slett skape en brukeropplevelse som er svært positiv fra søkerens perspektiv. Det handler også om å vinne søkeren (interessen) allerede i søkeresultatene . Du må ha en tittel og beskrivelse , og lite annet rundt, som tiltrekker klikk. En grunn til at folk klikker på annonser er at de er fryktelig godt skrevet. Mange Adwords-annonser har god kopi, som lokker folk til å klikke på dem over de organiske resultatene. Det er en del av problemet. Skal du ha organisk trafikk, må du skrive bedre titler enn annonsene. Kntnt: Så i stedet for å ha firmanavnet, bindestreker, annen informasjon, bindestreker osv. så bør du ha en klikkbar overskrift? CR: Ja, for å kommunisere fordeler til søkeren. Du har litt mer enn 165 tegn. Har du mange "I" og "L" kan du få opp til 170, tror jeg. Du må selge linken eller vinne klikket som jeg pleier å si. Når den besøkende kommer til nettstedet ditt, er det lettere å få dem til å konsumere innholdet. Men også der skal det være godt strukturert. For hva brukeren gjør, bevisst eller ubevisst, må du bedømme om de har fått rett ved å tenke "Får jeg svaret mitt her?" Hvis du føler at du har kommet til rett sted, at svaret sannsynligvis er her, begynner de å grave dypere. Det er flere forskjellige måter å gjøre den vurderingen på i utgangspunktet. Noen leser mye på tittelen, noen begynner å bla og føler hvordan artikkelen «føles». Det handler ikke om kvaliteten, men mer om "er den godt strukturert, har den riktige underoverskrifter, har den forklarende bilder og snakker den til meg?" Er det et språk jeg kan lære ut fra mitt nivå osv. Kntnt: Nå kom du inn på copyright-bitene, som vi går inn på, hvor du synes overskriften skal selge deg at du bør lese den første linjen. Den første linjen skal selge deg at du bør lese den neste linjen. Men et sted vil folk slutte å lese. Det er slik det fungerer på internett og du må bare akseptere det. Du leser svært sjelden fra første til siste linje, men unngår øynene og skanner nedover. Det vil være underoverskrifter som har som oppgave å selge innholdet videre slik at du begynner å lese første linje etter overskriften. CR: Akkurat, du må vinne dem hele veien. Du må holde hånden deres og overbevise dem hele veien til målet ditt er oppfylt. Kntnt: Det er helheten som er så viktig. Det verste er at det når de veldig klikkvennlige overskriftene dine, men så blir du skuffet over teksten. CR: Det er noe vi ikke mister. Hvis mange brukere kommer fra Google og bruker 3-4 sekunder på besøket, selv om det skulle være innhold som burde få dem til å bruke mer tid gitt søket, betyr det at de i svært stor grad rygger unna siden. Det er sannsynligvis noe som er veldig ødeleggende for SEO-en din. Kntnt: Fordi Google måler den såkalte fluktfrekvensen? CR: Nei, jeg tror ikke de måler fluktfrekvens. Jeg tror de maler "tilbake-knapp". Men fluktfrekvens kan være en av faktorene du og jeg kan bruke til å analysere innholdet med. Men jeg tror ikke Google bruker fluktfrekvens. De har mer komplekse og helhetlige tilnærminger. Det har vært spekulert i at Google ser på «hvor lenge er du på nettsiden før du navigerer deg videre?». Et problem i dag, når du jobber med innholdsmarkedsføring, er at du kan få en veldig høy fluktfrekvens. Vi kan se eksempler på 60-70 % på innholdsrike nettsider. Men jeg pleier å modifisere konseptet for kundene våre og si at hvis du har stoppet for en viss tid, f.eks. 30 sekunder, så teller det ikke som sprett. Da kommer du ned på et typisk nivå på rundt 20 % på en god side. Det er nok en bedre idé. Men du trenger flere mål. En av faktorene som jeg tror Google bruker i det lange løp (hvis det skjer i løpet av en uke, er det samme dritten) er et helhetlig syn. De samler inn mye data om en nettside. For eksempel, hvis du søker etter "antivirusprogramvare" og klikker på et resultat og så blir det der en stund og så går tilbake til Google, opprettes en popup. Men søker du på «Reise Kroatia» er det et tegn på at spørsmålet ditt er besvart. Du har gått videre til neste spørsmål uavhengig av hva det er. De har dermed forlatt faget. Det kan tolkes som et tegn på at det faktisk var et godt svar som ble mottatt. Jeg tror mer at det finnes mer omfattende løsninger som dette som Google bruker. Men den gjennomsnittlige forfatteren/markedsføreren bør ikke tenke på det. De skal ikke tenke på om du bruker «tilbake-knappen». Hvis du tenker «jeg prøver å skape en virkelig god opplevelse, gitt at jeg prøver å svare på et spørsmål fra noen», er det sannsynlig at SEO-målet du har er lettere å oppfylle. Det er ingen garanti, men sannsynligheten øker. Det er en produktiv måte å tenke på. Kntnt: Det bringer oss tilbake til "Hva er målet ditt egentlig?" Som du beskrev tidligere, skanner folk ganske raskt. Du leser noen setninger, hopper videre, fester deg på et bilde og ser på det, hopper videre osv. Det er veldig få av dere, noen få prosent, som faktisk leser alt. Målet er ikke å bli lest – målet er at teksten skal få den forretningsnytten den skal føre til. Så hvis du oppnår forretningsgevinsten uten at noen leser teksten, spiller det ingen rolle. Hvis du nå har fått svaret ditt, kanskje etter bare å ha skannet overskriftene, og deretter klikket videre og søkt etter noe annet, vet Google at den besøkende har fått svar og at du har nådd målet ditt. Selv om artikkelen ikke blir lest. Men det er et annet problem her. Det er ditt argument at du skal «skrive korte tekster fordi ingen leser lange tekster». Det dreier seg om 200, 300 eller 400 ord og da Panda kom sa de at det generelt var nødvendig å ha en viss mengde tekst for å unngå å bli bedømt som ubrukelig innhold. Hvilke anbefalinger har du der? CR: Jeg tror ikke du bør starte fra Google eller søkemotoroptimalisering . Da kan du ta helt feil avgjørelser. Utgangspunktet må være brukeren. For eksempel, hvis noen søker etter spørsmålet "Hvilken dato er det?" da blir svaret fryktelig kort. Prøv å skrive 20 000 ord om det… Det er absolutt mulig hvis du er kreativ, men du trenger det ikke for å svare på spørsmålet. Men jeg har spørsmålet "Hvordan får jeg en sixpack på magen når jeg er 43 og helt uinteressert i å trene?" Det krever et litt mer detaljert svar. Så det handler mye om hensikten bak søket og spørsmålene du ønsker å svare på. Hvis du tar utgangspunkt i det, tror jeg svaret blir mye, mye bedre. Da blir den ganske naturlig kort når den skal være kort og den blir ganske naturlig lang når den skal være lang. Jeg tror det er den mest produktive måten å se det hele på. Det kan selvfølgelig være litt subjektivt, men det handler ikke om å gjøre det rette i 100 % av tilfellene, men om å gjøre det riktige X antall ganger over tid. Vil det være sant å si at mange som jobber med PR, innhold og skriving har journalistisk bakgrunn? Er det rettferdig å si det? Kntnt: Ja, mange av etatene som jobber med dette har en slik bakgrunn. Det er også mange kommunikatører som jobber for større bedrifter som har kommunikasjonsutdanning eller journalistutdanning. CR: Du kan tenke på hvor mange journalister som kommer fra. De har jobber i Metro, Aftonbladet, Expressen m.m. Hensikten med innholdet deres er kun å laste dette innholdet til en bruker på en brøkdel av et sekund. For da blir det én annonsevisning, eller kanskje 200 annonsevisninger, og måloppfyllelse. Det spiller ingen rolle om det er god kvalitet eller hva du skrev. Det er nok mer effektivt, fra et forretningsperspektiv, for et medieselskap å kvele en haug med valper live. Å ta den logikken og bruke den på en industribedrift eller bedrift som jobber med innholdsmarkedsføring er helt sprøtt. Det handler igjen om å gå tilbake til forretningsmålene. Hvem er brukerne vi ønsker å snakke med? Hvilken oppførsel har de og hva må vi gjøre for å møte dem i den kanalen? Det kan være Facebook og andre ting også. Å generalisere om hvordan mediebransjen fungerer i andre markeder er ikke å skyte seg selv i beinet – det er å amputere hele beinet. Det er her jeg tror problemet ligger. Du ser ikke på kanaler, brukere, forretningsmål osv. og begynner også å snakke om «lang eller kort» selv om det er en feil diskusjon. Det er som å si "Sossar er ond – moderat er god" Det er ikke sånn. Det blir en oppsummering av virkeligheten. Hvis vi skal snevre inn det litt, er jeg litt mer på linje med deg, så heller lang enn kort. Kntnt: Hvis vi går tilbake til "hygienefaktorer". Nøkkelordet i Tittel og H1, vinn klikket, svar på spørsmålet, juster tekstlengden basert på hva du trenger, ikke vær redd for å skrive lenge. Så da? Er du ferdig da eller er det mer å tenke på? CR: Det er en ting til som kan gjøres, men som dessverre er litt kompleks. Men du kan tenke på det og å tenke på det gjør det litt lettere. Google kan ikke lese slik vi kan. De kan ta inn ord og forklare ordet og si om ordet er relatert til andre ord. Det er for eksempel ikke urimelig at ordet briller forbindes med øyelinser. Eller at ordet New York er knyttet til Brooklyn. Du kan da begynne å tenke at hvis jeg for eksempel har en nettside om New York, vil jeg ikke fremstå som god hvis jeg ikke diskuterer Brooklyn. For at det skal bli bra på sikt både på artikkelnivå og på et større nivå, bør du tenke litt på å bli en autoritet på temaet ved å være dekkende på ulike måter. Jeg tror Google sjekker hvordan ord henger sammen. Hvis jeg skriver om New York, må jeg også skrive om Brooklyn. Vel, jeg mener ikke på detaljnivå fordi det er vanskelig å få det sammen på artikkelnivå, men snarere en tankegang – «Hvordan må innholdet se ut for at jeg skal bli sett på som en autoritet på dette? ". Det finnes noen verktøy for å gjøre det. Ulike søkeordverktøy er gode å bruke fordi de viser «relaterte søk». Men jeg synes Googles algoritmer er litt smartere enn det. De vet mer om hvordan språket er satt sammen enn en billig søkeordverktøy. Så sunn fornuft er noe som fortsatt må brukes. For eksempel – Hvis du oppretter en produktlandingsside om forsikring og ikke inkluderer ordet forsikringsvilkår, er det sannsynlig at Google synes det er litt rart. Da kan du kikk raskt gjennom 20 forskjellige landingssider og sjekk om ordet «Forsikringsbetingelser» er der. Vel, jeg sier ikke at det løser problemet deres, men fra et sunt perspektiv føles det som det skal. Hvis du da begynner å snakke om produkter , det kan være veldig vanskelig. Hvis du skriver om jakker – hvilke ord bør inkluderes? Det er ikke lett i det hele tatt. Men Google har en slags forståelse for dette og lagrer forskjellige typer forbindelser. Så bare ved å tenke på det kontinuerlig, det blir generelt bedre Dette gir en generell mening mulig bedre resultater. Kanskje ikke med en enkelt artikkel, men over tid. Kntnt: Så hvis du for eksempel kunne tenke deg å skrive om Master Hunter trening, bør du ikke bare skrive artikler om hvordan du blir en Master Hunter og hva det betyr, men også om artikler om skogforvaltning, hunder, våpen osv. ? CR: Ja, det er nok litt forskjellige perspektiver, selv om jeg ikke kan så mye om emnet selv. Jeg forstår at det er et litt vagt utsagn og det oppleves som vagt. Men hvis du tenker fra Googles perspektiv og hvordan de forstår en artikkel, kommer det nok an på hvordan ordene brukes, hvilke ord som brukes osv. Så hvordan det fungerer, har jeg ingen anelse om. Men det er den retningen jeg også går. Hvis du har en nettside hvor du ønsker å snakke om New York av en eller annen kommersiell grunn, så er det trafikk både i New York og Brooklyn. Det er derfor rene trafikale grunner til å snakke om begge deler. Det er ikke det at du må ta på deg «SEO-brillene». Hvis folk søker i Brooklyn og det har verdi for meg, så er det sannsynlig at New York-trafikk har verdi for meg også. Det er koblet sammen. Kntnt: Så som svar på spørsmålet mitt, fremstår jeg som en troverdig leverandør av «Svar på spørsmålet ditt» i øynene til de besøkende og blir da også troverdig i Googles øyne? CR: Ja, det er det Google prøver å finne ut. Hvordan leverer vi troverdige svar? Kntnt: For noen år siden var det mye snakk om søkeordet du hadde i H1 og i Tittel-taggen som ble brukt i teksten i den formen den hadde så vel som i synonymer. Da ønsket det å være med i lenketekster o.l. Er den fortsatt gyldig? CR: Jeg tror generelt du kan bruke disse ordene, enten de er dine ord som Antivirus eller Plastic Smurf. Hvis du har en artikkel om plastsmurfer og du har 8, kan det være rimelig at fire av dem har ordet plastsmurf i seg. Noen ganger kan du snakke om Old Smurf, Girl Smurf eller støyen fra Sarsaparillen deres. Det samme er Smurfelandsbyen. Det er sikkert flere sider ved Smurf som jeg ikke er klar over, men du må få hele bildet sammen. Å la to prosent av alle ordene være «Plastsmurf» virker for meg direkte skadelig. Det er helt unaturlig og det er en merkelig måte å tenke på gitt at man ønsker å snakke med brukeren og ikke med Google. Jeg vet at folk historisk sett har prøvd å finne ut det optimale antallet ganger for å nevne ordet "Plastsmurf" i en artikkel, men jeg synes ikke du skal tenke slik lenger. Du må ha et mer helhetlig perspektiv. Vi jobber litt med kategorisider i e-handel. Da handler det mye om produkter og hvilke ord som er relatert til disse produktene. Men det handler også om ord som kjøp, på nett og begreper som bra, eller bedre. Den typen ord du trenger å vite når du er på farten. Igjen handler det om å sette seg inn i brukerens situasjon og tenke over hvilke ord de bruker og hvilken informasjon de trenger slik at handlingen vi ønsker at de skal gjøre også blir gjennomført. Er det en kategoriside innenfor en bred e-handelskategori, er ord som «Kjøp», «På nett» og «Levering» viktige. Kntnt: Vil det være det samme med lenker? Er det fortsatt viktig, som før, å bruke søkeordet i lenken selv om det er en svært unaturlig plassering av lenken? Eller bør du i hovedsak lenke der det blir naturlig å lenke, for eksempel «du kan lese mer her»? CR: Det er et fryktelig komplekst spørsmål. Det er ikke noe reelt svar, men det avhenger mye av hvilket segment du er i, hva du ønsker å oppnå, hva destinasjonen er og hva avsenderen er. Et eksempel du, som er en ekstrem, hvis du er aktiv i et segment som er veldig spammy, f.eks. Viagra, men du er ikke spam. Hvilken ankertekst du bruker i så fall har ingen som helst mening. Det kan også være en annen ytterlighet at det er et produkt i et segment hvor det ikke er konkurranse. Konkurrentene har ingen lenker til dem, og da veier det tyngre enn det som står i ankerteksten din. Du vil fortsatt ha en fordel. Det kan også være at du linker til en veldig kommersiell side som er viktig for Google. De kan beskytte den manuelt. Det er ikke så vanlig i Sverige, men det finnes. Kntnt: Kan du gi eksempler? CR: Nei, helst ikke. Da får jeg nok lyst til å fakturere noen… Det skjer ikke kontinuerlig over tid, men jeg har sett det skje og tror det vil skje mer i årene som kommer, ettersom markedsandelen deres øker, blir det stadig mer viktig. Kntnt: Så de gamle tingene med å «stoppe» ankertekst med riktig søkeord er ikke like lett i dag, men du må starte mer fra det som gir mening fra et brukerperspektiv. CR: Det som alltid er risikofritt er din kobling med brann. Hvis firmaet ditt heter Volvo, er ankerteksten Volvo. Det er helt risikofritt. Kntnt: Apropos ankertekster og lenker. Hvordan har du det internt og eksternt? Er det noe å tenke på? CR: Ja, interne lenker er fortsatt effektive. Hvis du har en blogg med 200 «Urls», gjør det kanskje ikke så mye. Men har du en stor side med mange forskjellige interne lenker, er det viktig. Den vanligste måten å løse det på, fordi det er teknisk enkelt, er at en kategoriside om golfsko får en lenke fra brødsmulen øverst (lyttere vet ikke hva det er – så du må Google litt). Da ligger ankerteksten Golfsko i brødsmulene og du får massevis av interne lenker med ordet golfsko. Hvis du lager et litt mer avansert manus, og for eksempel har 10 000 interne lenker for golfsko, kan 3000 være enkelt "Golfsko" og 1000 kan være "Nice Golf Shoes". Da vil du se en effekt på de litt mer nisjeordene. Så det betyr noe. Vanligvis bygger du et script som bygger dette. Kntnt: Vel , hvis vi tenker på disse vanligvis innholdsrike nettstedene som mange av lytterne våre er interessert i å gjøre, der du ikke har 10 000 artikler om golfsko. Hvis du skriver en artikkel om plastsmurfen og en annen artikkel om jentesmurfen, er det ikke urimelig at jentesmurfen lenker tilbake til artikkelen om plastsmurfen. Og vice versa? CR: Ja, omvendt også. Da kan du variere ankertekstene litt med f.eks. "Fine plastsmurfer". I en enkel lenke tror jeg det blir greit, men gitt konkurransen, siden osv. kan det skje kontinuerlig. Kntnt: Bør du være konsekvent i å lenke til den samme artikkelen hele tiden? Vi skriver om innholdsstyring og har ca 250 artikler. Vi krysslenker basert på hvilken artikkel du foretrekker basert på det vi snakker om. CR: Jeg tror det i seg selv er den rimelige tilnærmingen. Men kanskje du har en sterk SEO-agenda. Det kan være at du har en veldig omfattende artikkel om innholdsmarkedsføring som gjenspeiler hvor talentfull, pen, hyggelig og kompetent du er, dine prosesser, verdiforslag og alt annet. I artikkelen som du ønsker å rangere på Content Marketing kan du lenke ut til alle de andre artiklene. Men du bør også vurdere å lenke litt til det alene. Skriver du en lang artikkel er det som regel flere muligheter for å lenke på ulike måter. Så det er vanligvis ikke noe problem. Men jeg tror den relevante måten er å lenke der det er rimelig. Hvis du vil henvise leserne til å lese mer om et underemne, har lenkene en hensikt for leseren. Kntnt: For å gå tilbake til brødsmuler. Brødsmuler er, enkelt sagt, det som står øverst på enkelte sider hvor det er ulike nivåer i menyen. Jeg tror du ser mye mindre av det i dag enn du gjorde for noen år siden. Men er det noe du tror har en positiv SEO-effekt? Hvis du bare kaster den inn får du bonus på kjøpet. CR: Nei, men det er vanligvis en veldig teknisk effektiv måte, av folk som meg, å sette relevante lenker på forskjellige måter på siden. Du trenger ikke gjøre mye manuelt arbeid. Oftest har du en katalogstruktur, for eksempel Plastic Smurf-Girl Smurf-Mini Smurf. Det er langt færre søk på Minismurf enn på Plastic Smurf og lager du en struktur som dette får Plastic Smurf automatisk mange flere interne lenker. De som sitter og jobber med silken slipper å sitte og tenke så mye på hvordan de skal lenke skikkelig fordi brødsmulen tar seg av dette for dem. Noen manuelle problemer er eliminert. Jeg tror brukerne faktisk setter pris på dem. For når du går til Minismurf, langt ned på siden, trenger du en måte å forstå hvor du er på siden. Du har tross alt ikke en tredimensjonal visning av nettsiden når du går inn på en side. Det er derfor det kalles brødsmuler, det er en måte for brukeren å navigere hvor de er på siden hvis de ønsker å gå videre. (Ordet kan komme fra Hansel og Gretel som la brødsmuler på veien for å finne hjem) Kntnt: Disse kategorisidene du snakker om, de har vanligvis en pufftekst. Deretter kan du få opptil 10 artikler på én side med en blurb hver. Du kan også få ganske mange kategorisider med samme pufftekst. CR: Ja, absolutt. Hvis du har en publiseringsplattform, for eksempel Word Press, som jeg tror mange av dine lyttere bruker eller har brukt, er det veldig vanlig å bruke to funksjoner som kalles tagger og kategorier. Det er faktisk nøyaktig samme funksjon, men med forskjellige navn. Hvis du har en artikkel som faller inn i en kategori og legger til tre tagger, opprettes vanligvis interne lenker til disse tag- og kategorisidene. Da er også artikkelen kategorisert men en slags snutt på denne siden. Gjør du det bare én gang skjer det ikke så mye, men har du 250 artikler, og du ikke er helt konsekvent i tagging og kategorisering, kan det bli et problem. Det kan ikke være noen klare mål eller begrensninger, og du står fritt til å gjøre hva du vil. Selv stavefeil skjer noen ganger – vi er tross alt bare mennesker. Da er det veldig vanlig å få en side som utvider seg voldsomt i mange urler. Fra et innholdsperspektiv er innholdet i disse taggene og kategoriene duplisert og ganske tynt. Skulle en bruker fra Google komme til en slik side, kan det oppleves som litt rotete. De må fortsette å lete, så fra et responsperspektiv er det en ganske dårlig opplevelse. Hvis du gjør dette konsekvent over tid, skaper det veldig mange slike sider. Det kan føre til problemer. For når Google sender trafikk til den nettadressen, vil det ikke være en god brukeropplevelse. Kntnt: Så får vi høre hvordan du vurderer hvordan vi gjorde det. Vi har satt Nei-indeks, d.v.s. at Google ikke vil indeksere, på arkivsiden, datoarkiv, tagarkiv, kategoriarkiv. Vi viser hvilken kategori artikkelen tilhører og markerer den. Men taggen er på maks 1,2 eller 3 stk. Er det en god eller dårlig strategi? CR: Mellom A til Å er det sannsynligvis C. Ganske høyt oppe, men ikke optimalt. Jeg tror den generelle måten å bestemme seg på, selv om det kan variere litt avhengig av emnet, er for 4-10 forskjellige kategorier eller tagger fordi de har samme funksjon. Kntnt: Men de har forskjellige bruksområder, kan du si. CR : Ja, men teknisk sett er det samme funksjon. En artikkel hører vanligvis til en kategori og du har ganske mange kategorier, 5-6. Men det skiller seg fra taggene som skribentene skriver selv. Noen hoper seg på med 20 tagger. Poenget mitt er at jeg mener det bør reguleres. Det skal være 4-10 strukturerte kategorier som du bruker kontinuerlig over tid, og faller du utenfor disse må du ha en kategori som heter Annet. Disse kategorinettstedene vil ikke være tynne sider, men det motsatte, de vil være statisk innhold som beskriver nytten av innholdet, hvorfor det eksisterer og hvorfor du bør stoppe opp og lete videre. Men hvis du velger å ha No-index på disse sidene, vil du blande PageRank rundt på en ustrukturert måte på nettstedet ditt. Pagerank er en verdi du bør dra nytte av, spesielt hvis du, som deg, tiltrekker deg linker naturlig. Du bør ikke kaste det på en side som uansett ikke ønsker å rangere på Google. Da kan du si «Vi har ikke en Google-agenda». Nei, da kan du gjøre akkurat hva du vil. Da kan du bruke milliarder av tagger, det spiller ingen rolle. Kategoriene er ganske viktige, spesielt på WordPress- sider, fordi de skaper en slags struktur. Så på hver slik kategoriside bør du ha rikt innhold på toppen og så kommer arkivet etterpå. Når det gjelder tagger, kan svaret ditt være – skru dem. Ja. Kanskje, i noen tilfeller, er det noen negative brukeraspekter. Men hvis det er en god grunn for en Tag å rangere, skriv en artikkel. Da blir det en ekte artikkel i stedet. Jeg tror det er en mye bedre løsning. Da har du også, i hvert fall fra et Google-perspektiv, større rett til å eksistere i indeksen. Så det er at noen brukere bruker taggen for å navigere og her må man gjøre en "Trade-off", tror jeg. Hvis den brukeren kommer over artikkelen jeg nettopp snakket om, vil de sannsynligvis være mer fornøyd enn en Tag-side. Det er det jeg tenker i alle fall. Men jeg har nok ikke alltid rett. Mobil, hva med det? Et must. Jeg lever i denne verden, så det er ikke rart for meg, men jeg forstår også at det er noen cms og andre ting som kan gjøre det til et mer komplekst problem enn det burde være. Alle nettsider bærer med seg en arv, men jeg tror at det i de fleste tilfeller bare handler om å like situasjonen og tilpasse siden til en god opplevelse på ulike måter. Google har uttalt at de bygger noe de kaller en «mobilindeks». Den vil erstatte den gamle indeksen, som betyr at de ser siden slik den ser ut som en mobilside og innholdet de ser er det som havner i indeksen. Er det riktig? Det var et veldig godt spørsmål. Når vi resonnerer om innhold og mobilitet og desktop, tenker vi at det bør være det samme. Vi er der i dag og det er slik vi jobber. Men med det sagt, er det sannsynlig at vi må endre retningslinjene våre med årene etter hvert som vi lærer mer. Vi har ennå ikke funnet noen grunn til å endre dette. Jeg tror det vil være grunner før eller siden. For eksempel tester vi faner fordi det er ganske vanlig, og et problem vi møter i prosjektimplementering er hvordan man viser forskjellig innhold på forskjellige måter. Men i dag sørger vi for at det ser omtrent likt ut. Det er slik vi vil ha det. Det må være perfekt på skrivebordet. Så det er slik at i Sverige, når det kommer til mobilitet og mobilopplevelse, er vi ganske langt fremme. Vi gjorde en undersøkelse i 2015 hvor vi sjekket mobiltilpasning hos mange store e-forhandlere og da var det en god opplevelse på +95%. Du kan si at de har mest nytte av det direkte, men jeg er ikke helt sikker på at du ville oppnådd samme resultater om du gjorde samme undersøkelse i Tyskland eller Polen. Mengden feil som vi merker hos kundene våre, når vi ser etter feil i mobilitet, er ikke så mange. Det er et mindretall av feil. Det er sjelden de store problemene ligger. Så nettbyråer i dag ser ut til å håndtere det riktig. Når det er sagt, har den ikke sendt ennå så vidt jeg kan se. Så det er grunn til å evaluere det i løpet av året. Det er kanskje det kjedelige svaret jeg gir deg – som vi ikke vet godt nok ennå. Nå snakker du om at Google kommer ut og sier at de bygger en mobilindeks parallelt med skrivebordsindeksen og at mobilindeksen ønsker å erstatte desktopindeksen fullstendig. Personlig lytter jeg mindre og mindre til Googles propagandaapparat. Vi prøver å se på alle kundene vi jobber med, våre egne sider, tester m.m. Vi overvåker kanskje 500 sider daglig og har ulike typer filtre og alarmer og når ting begynner å skje får jeg automatisk e-post fra serveren min.. Da kan du begynne å grave i problemet i større grad. Men jeg tror ikke kommunikatører og markedssjefer trenger å sove i dette med mobilen. Du må håndtere det på en proaktiv og god måte og de fleste nettbyråer ser ut til å kunne gjøre det. Vi har minst én kunde hvis nettside ikke er mobilvennlig. Kan de også sove godt om natten? Nei, jeg ville nok hatt svette hender da. Vil de bli straffet av Google eller hva? Jeg liker ikke å kalle det straff, men du kan ha en ulempe. Straff synes jeg gir falske assosiasjoner. Måten å få mye Google-trafikk og bedre rangeringer slik du tror. Vel hvis jeg vil ha en bedre rangering og mer trafikk på disse ordene – hvordan kan jeg skape en bedre opplevelse basert på disse fire parameterne, teknologi (under disse tilfellene mobilitet), innhold, lenker og brukeropplevelse. Basert på de fire parameterne, hvordan blir jeg bedre enn de jeg kjemper mot. Hvis jeg blir bedre, er det mer sannsynlig at jeg passerer dem og får mer trafikk. Det er ingen garanti på kort sikt, men hvis jeg kontinuerlig jobber med å bli bedre på disse fire områdene vil det skje ting i mellomtiden. Våre prosesser baserer seg utelukkende på at vi forbedrer for våre kunder på disse fire parameterne mot klare mål, nøkkelord. Hva med AMP? Forsterkede mobilnettsteder Google anser lastetider for utgivere som et problem. Alle med litt tekniske ferdigheter som har sett hvor mye som lastes inn på en utgiverside i form av annonseskript, vet hvorfor dette er et problem. Så Google har sagt at det er en dårlig opplevelse med alle popup-vinduer, annonser, overlegg og alt som gjør at folk foretrekker å installere en annonseblokkering. Du føler deg litt truet av Facebook Instant Pages, som kom ut for 1,5 år siden. Så de slo seg sammen med Twitter og Pinterest og laget en «standard». Tross alt vet vi alle hvem som kontrollerer denne standarden. Det er AMP. Det handler om å bygge veldig nedskalerte html-sider som laster lynraskt og dermed kan du tilby en veldig positiv brukeropplevelse. Problemet, fra utgiverens perspektiv, er at du ikke kan ha overlegg, popup-vinduer og mange annonser, så du tjener mye mindre penger. I tillegg ønsker ikke Google å sende trafikk til utgiverens url, men de har en egen url som brukeren havner på. Så i forlengelsen er innholdet ikke lenger hos utgiveren. Dermed kan de heller ikke helt kontrollere opplevelsen. Så du mener at trafikken til AMP-siden din faktisk går til Googles cache på siden din? Det fungerer egentlig ikke sånn akkurat nå tror jeg. Men det vil fungere på den måten veldig snart. Da mister du også all statistikk på egen trafikk og sånne ting. Ja, det kan være at Google kan gi ut en liten «smell» med statistikk for deg. Så hvis du jobber med innholdsmarkedsføring og bygger et nettmagasin på siden. Skal du gjøre det "forsterket"? Nei. Du må slå den på og sette ressurser inn i en virkelig rask, hyggelig og god opplevelse. Å bygge et nettsted med Google er som å bygge et nettsted med Facebook. Du ville aldri ha det for deg selv. På den annen side synes jeg at man bør prioritere lastetidsinvesteringer mye og måle det over tid. Den må legges sinnsykt fort. Hva er målestokkene der? Det kommer litt an på hvilke verktøy du maler med. Men med de vi bruker, ønsker vi å se verdier på mindre enn et sekund. Til den gjengir eller til hele lasten din? Godt spørsmål. Den trenger ikke å laste alt. Google ser ikke på alle parametere, og det er debatter om hvilke parametere de ser på. Men for å unngå disse detaljerte diskusjonene og komme til proaktive implementeringer, sier vi "Ok, dette er hvordan vi måler. Du må bygge en positiv trend" Så hvor langt du tar dette er et spørsmål om investering. Du kan ta det veldig langt og du kan investere mye penger Det vi ser hos kundene er at de ikke har investert noe. Så vi forteller dem at de har en dårlig lastetidskurve og at den må ha en positiv trend. Den bør vare i flere måneder. Vi er litt mer detaljerte enn det, men det er slik vi måler. Vi skjønner også at ingen vil investere slik at du har en lastetid som Amazon. De har veldig god lastetid. Men du må få dem til å investere i dette og kontinuerlig måle det. Du bør ha dem som en KPI, selv om det er en ganske kjedelig KPI. Fra 10. januar i år kan du bli straffet for pop-ups… Ja, det er interessant. Jeg tror ikke det er skjedde. I disse mobilendringene som de introduserte for utgivere, handlet det om forskjellige typer popup-vinduer på mobil. Hvis slike ble igjen, v dårlig mann, for å bruke ditt ord, bli straffet. Det var de ganske klare på allerede i sommer. Men ut fra dataene jeg har sett, ser de ikke ut til å ha implementert noe. De har også vært ganske stille om det, kan jeg legge til. Det har ikke vært roping eller «skjæring av tenner» om det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det. De kan ha vunnet «retten» til å straffe enkeltaktører som bryter det med argumentet «vi har advart om dette». Noen ganger bruker Google propaganda for å påvirke økosystemet. Det er som med https. Det er absolutt slik at med https blir det litt sikrere. Men gitt kostnadene for alle involverte, er det kanskje ikke en rimelig investering. Siden Google ikke tar den kostnaden og de har andre «fordeler» enn https og sikrere nettsider, er det noe som forplantes ut fra premisset om at økosystemet skal fungere. Både med gulrot og pinne. De bruker ord som blir straffet og mye av det for å få folk til å endre atferd og implementere htts. I starten ble det sagt «når du implementerer https, får du en liten rangeringsforbedring». Det er en gulrot. Nå har de gått videre til piskefasen. Det kommer garantert enda verre nakkesleng i året som kommer. Men bare fordi du vil tvinge hele økosystemet i en bestemt retning. Det vil være tryggere, men den største fordelen er fra Googles forretningsmodell. Hvilke fordeler ser du at de får? Det som skjer i nettleseren og serveren min er vanskelig å lytte til med https. I nettleseren kan jeg for eksempel utføre et søk via en søkemotor og bruker jeg da Internet Explorer, som tilhører deres konkurrenter, kan konkurrenten (forutsatt at det er http) samle inn noen data som kan lagres og brukes. Hvis det er https, er det mye vanskeligere å implementere. Https er basert på kryptering med en offentlig nøkkel og en offentlig nøkkel. Din private nøkkel gir deg også en unik identitet. Så med det blir det en superenkel måte å identifisere hver enkelt nettleser på. Ja faktisk. Jeg har ikke engang tenkt på det. Jeg kan ikke teknikken godt nok, men jeg tror det ligger noe i det du sier. Så det betyr at de definitivt sporer oss. Men det visste vi allerede. De har endret «vilkårene for bruk». Tidligere sa de at de «bare sporer enkeltpersoner generelt», men i bruksvilkårene i dag står det at de «sporer enkeltpersoner spesielt» at de kan tenke seg å gjøre dette. Det betyr ikke at de gjør det, men endrer du bruksvilkårene er det en forberedelse til noe. Det er tross alt ingen på Google som sitter hjemme en fredagskveld, kjeder seg og bestemmer seg for å endre bruksvilkårene. Det er alltid formålet ditt. Google er alt vi må forholde oss til. Vi runder det av. Tusen takk!!